I dag har jeg prøvd å bestemme meg for tema til neste mappetekst på rektorutdanningen. Begynner å få dårlig tid, og har søkt inspirasjon på en del andre blogger idag. Mange spennende temaer fra andre studenter ser jeg!
Har også brukt Twitter for å diskutere meg frem til et tema som jeg tror kan være veldig spennende og aktuelt å fordype seg i. Hadde lyst til å skrive om noe innenfor IKT eller digital kompetanse. Eva Bratvold satte meg enda mer på sporet, og foreslo hvordan og om vi kan måle effekt av teknologistøttet undervisning og læring. Dette er rimelig tidsaktuelt siden KS nylig har gått ut med en tilbudsforespørsel på et FoU-prosjekt som de har kalt: “Sammenheng mellom IKT‐bruk og læringsutbytte i videregående opplæring”. Jeg tenkte å se på grunnskolen, men i denne sammenhengen vil det bli mye det samme. Uansett vil problemstillingen være helt essensiell i forhold til den grunnleggende ferdigheten digital kompetanse. Finnes det studier som i det hele tatt bekrefter at teknologi gir økt læringsutbytte? Som skoleleder og skoleeier er dette i høyeste grad aktuelt.
Jeg tenker å bruke noe fra Hattie sin forsking "visible learning", der han viser til ulike faktorer som har effekt på læring. Har også fått tips om noen amerikanske studier om temaet. Forhåpentligvis vil Gunnar Engvik eller de andre veilderne fra NTNU gi meg flere tips om aktuell litteratur.
Jeg vil gjerne ha kommentarer til denne problemstillingen. I utgangspunktet er jo dette et tema som hadde vært interessant å skrevet en Masteroppgave om, men det får vi vente litt med:)
mandag 14. mai 2012
onsdag 25. april 2012
En introvert skoleleders bekjennelser
Jeg har lært noe nytt - om meg selv. Noen har satt ord på hvordan jeg er. Heldigvis. Jeg er introvert.
Jeg er ikke asosial. Jeg er ikke redd for folk. Jeg trives sammen med andre. Men jeg får ikke energien min fra samspillet med andre. Tvert i mot: Jeg blir veldig sliten av å være sosial over lengre tid, og trenger å koble av i rolige omgivelser.
Dette er jo egentlig ikke noe nytt. Jeg har alltid vært litt innadvent, i alle fall frem til du blir kjent med meg. Jeg er ikke den som tar ordet i store forsamlinger, eller som rekker opp hånda til en hver til på forelesninger. Dette har også forskjellige personlighetstester vist. På rektorutdanningen tok vi Jungs typeindeks. Den viste at jeg var en INTJ. Introverted iNtuitive Thinking Judging. Etter hvert som vi jobbet mer med dette, ble det veldig interessant.
I det siste har det vært litt fokus på dette med introvert ledelse. Kan virkelig en leder være introvert? DN hadde en artikkel om dette den 14.04 og Dagsavisen en reportasje med beslektet tema den 21.04. Det er utrolig kjekt å lese om andre som opplever det samme som meg selv. Et av spørsmålene som blir reist er om ekstroverte, altså de som får energien sin av å være sammen med andre, har blitt favorisert i jobbsammenheng? Rent umiddelbart tenker jeg: JA! Tenk bare på den mest vanlig ansettelsessituasjonen: Intervju. "Hva er dine sterke sider?", "hvorfor er DU rette person for oss?". En veldig introvert type vil raskt bli ekskudert hvis intervju er eneste kriterium. Samtidig har jeg intervjuet MEGET ekstroverte folk, og jeg merket at jeg har vært skeptisk til å ansette dem. Kanskje fordi jeg er redd de vil ta "mye plass" i et kollegie.
Jeg tror jeg må revidere intervjumalen min igjen.
Jeg har selv blitt intervjuet noen ganger, og mitt første intervju var helt forferdelig. Jeg gruet meg så mye at de fikk nok neppe noe godt inntrykk av meg. Fikk heldigvis jobben likevel. Nå er jeg mer trenet i situasjonen, og greier meg rimelig bra. Men jeg forbereder meg godt: Hver kveld når jeg går tur med bikkja, går jeg gjennom situasjonen i hodet. Hva vil de spørre om? Hva må jeg ha noen tanker om? Etter intervjuet er jeg helt utslitt, og ønsker bare å være alene. Lade opp igjen. Etter en stund er jeg klar for å prate med noen om situasjonen, i frykt for at jeg har sagt noe veldig dumt.
Jeg kjenner meg veldig igjen i en "skrekksituasjon" for introverte: Direkte spørsmål til meg i plenum der det blir forventet at jeg har et svar - uten at jeg er forberedt. Som elev og student mislikte jeg sterkt de lærerne som stilte direkte spørsmål til alle i hytt og pine uten at man måtte rekke opp hånda for å si noe. Trøste og bære. I de timene fikk jeg ikke med meg noen ting. Jeg satt bare å tenkte på hvilke spørsmål læreren kunne finne på å stille meg, slik at jeg kunne forberede et svar.
Dettte har relevans for oss som jobber i skolen. Elevene våre er så forskjellige, og mange sitter nok med den samme klumpen i magen som jeg gjorde. Som lærer har jeg syndet her. Ofte.
Som skoleleder har jeg mye omgang med folk, noe som tross alt gjør jobben interessant. Men jeg setter stor pris på de øktene på kontoret, uten forstyrrelser. Ikke at de blir så lange bestandig. Det er mange telefoner som ringer og ansatte som trenger råd og hjelp. Og dette må hånderes profesjonelt. Det er jo ikke deres problem at jeg er introvert. Dette er en treningssak. Man blir vant til det, og man kan bli bedre på det. En egenskap kan forbedres. Når jeg kommer hjem er jeg ofte lite snakkesalig. Trenger tid for meg selv til å reflektere over dagen, og til å samle energi. Ikke bestandig like enkelt å være kone som gjerne vil snakke med mannen sin om hvordan dagen har vært.
For noen år siden, før jeg hadde stiftet familie, jobbet jeg som dykkeleder på Kreta. Der skulle jeg ta godt hånd om våre kunder, og sørge for at de fikk en positiv førsteopplevelse knyttet til dykking. Jeg måtte være utadvent hele dagen, og det var ingen mulighet for å ha litt tid i rolige omgivelser. Når kvelden kom var jeg helt tappet for energi. Heldigvis fant jeg løsningen: Å sitte på terrassen, se på solnedgangen, lese i en god bok, med noe godt i glasset gjorde underverker. Det er nå i det siste jeg virkelig har forstått hvorfor.
Jeg er fremdeles glad i å sitte på terrassen, se på solnedgangen, lese i en god bok, med noe godt i glasset.
Jeg er ikke asosial. Jeg er ikke redd for folk. Jeg trives sammen med andre. Men jeg får ikke energien min fra samspillet med andre. Tvert i mot: Jeg blir veldig sliten av å være sosial over lengre tid, og trenger å koble av i rolige omgivelser.
Dette er jo egentlig ikke noe nytt. Jeg har alltid vært litt innadvent, i alle fall frem til du blir kjent med meg. Jeg er ikke den som tar ordet i store forsamlinger, eller som rekker opp hånda til en hver til på forelesninger. Dette har også forskjellige personlighetstester vist. På rektorutdanningen tok vi Jungs typeindeks. Den viste at jeg var en INTJ. Introverted iNtuitive Thinking Judging. Etter hvert som vi jobbet mer med dette, ble det veldig interessant.
I det siste har det vært litt fokus på dette med introvert ledelse. Kan virkelig en leder være introvert? DN hadde en artikkel om dette den 14.04 og Dagsavisen en reportasje med beslektet tema den 21.04. Det er utrolig kjekt å lese om andre som opplever det samme som meg selv. Et av spørsmålene som blir reist er om ekstroverte, altså de som får energien sin av å være sammen med andre, har blitt favorisert i jobbsammenheng? Rent umiddelbart tenker jeg: JA! Tenk bare på den mest vanlig ansettelsessituasjonen: Intervju. "Hva er dine sterke sider?", "hvorfor er DU rette person for oss?". En veldig introvert type vil raskt bli ekskudert hvis intervju er eneste kriterium. Samtidig har jeg intervjuet MEGET ekstroverte folk, og jeg merket at jeg har vært skeptisk til å ansette dem. Kanskje fordi jeg er redd de vil ta "mye plass" i et kollegie.
Jeg tror jeg må revidere intervjumalen min igjen.
Jeg har selv blitt intervjuet noen ganger, og mitt første intervju var helt forferdelig. Jeg gruet meg så mye at de fikk nok neppe noe godt inntrykk av meg. Fikk heldigvis jobben likevel. Nå er jeg mer trenet i situasjonen, og greier meg rimelig bra. Men jeg forbereder meg godt: Hver kveld når jeg går tur med bikkja, går jeg gjennom situasjonen i hodet. Hva vil de spørre om? Hva må jeg ha noen tanker om? Etter intervjuet er jeg helt utslitt, og ønsker bare å være alene. Lade opp igjen. Etter en stund er jeg klar for å prate med noen om situasjonen, i frykt for at jeg har sagt noe veldig dumt.
Jeg kjenner meg veldig igjen i en "skrekksituasjon" for introverte: Direkte spørsmål til meg i plenum der det blir forventet at jeg har et svar - uten at jeg er forberedt. Som elev og student mislikte jeg sterkt de lærerne som stilte direkte spørsmål til alle i hytt og pine uten at man måtte rekke opp hånda for å si noe. Trøste og bære. I de timene fikk jeg ikke med meg noen ting. Jeg satt bare å tenkte på hvilke spørsmål læreren kunne finne på å stille meg, slik at jeg kunne forberede et svar.
Dettte har relevans for oss som jobber i skolen. Elevene våre er så forskjellige, og mange sitter nok med den samme klumpen i magen som jeg gjorde. Som lærer har jeg syndet her. Ofte.
Som skoleleder har jeg mye omgang med folk, noe som tross alt gjør jobben interessant. Men jeg setter stor pris på de øktene på kontoret, uten forstyrrelser. Ikke at de blir så lange bestandig. Det er mange telefoner som ringer og ansatte som trenger råd og hjelp. Og dette må hånderes profesjonelt. Det er jo ikke deres problem at jeg er introvert. Dette er en treningssak. Man blir vant til det, og man kan bli bedre på det. En egenskap kan forbedres. Når jeg kommer hjem er jeg ofte lite snakkesalig. Trenger tid for meg selv til å reflektere over dagen, og til å samle energi. Ikke bestandig like enkelt å være kone som gjerne vil snakke med mannen sin om hvordan dagen har vært.
For noen år siden, før jeg hadde stiftet familie, jobbet jeg som dykkeleder på Kreta. Der skulle jeg ta godt hånd om våre kunder, og sørge for at de fikk en positiv førsteopplevelse knyttet til dykking. Jeg måtte være utadvent hele dagen, og det var ingen mulighet for å ha litt tid i rolige omgivelser. Når kvelden kom var jeg helt tappet for energi. Heldigvis fant jeg løsningen: Å sitte på terrassen, se på solnedgangen, lese i en god bok, med noe godt i glasset gjorde underverker. Det er nå i det siste jeg virkelig har forstått hvorfor.
Jeg er fremdeles glad i å sitte på terrassen, se på solnedgangen, lese i en god bok, med noe godt i glasset.
mandag 23. april 2012
Mappetekst 2 "ferdig".
Hadde som mål å blogge rimelig ofte. Ikke alt går som man planlegger. Er for tiden hjemme sammen med min 10 måneder gamle sønn. Jeg har pappapermisjon;) For meg er dette helt fantastisk, og jeg er veldig glad for at jeg får denne muligheten til å bli enda bedre kjent med min yngste sønn. I forrige uke var været også helt fantastisk her på Nordmøre, og vi var ute fra tidlig morgen til sene kveld. Dermed ble det lite tid til blogg, eller studier for den saks skyld. Men jeg fikk iallefall pyntet litt på kronikken min om sosial kompetanse som er mappetekst 2. Jeg fikk noen tilbakemeldinger fra min veileder Gunnar Engvik, og jeg så at jeg nok hadde vært litt for bastant i mine uttalelser. Ikke uvanlig. Har forsøkt å moderere meg litt, og går nå tøft ut for å få kronikken på trykk i en landsdekkende avis;) Dette er et veldig trangt nåløye å passere, så jeg er ikke så veldig optimistisk. Men prøve må man jo! Ender vel med at den kommer på trykk i gratisavisa Romsdal.
Skal også begynne med mappetekst 3 som er en akademisk fagtekst. Er egentlig veldig usikker på hva jeg skal skrive om. Tenker litt på dette med endringsledelse, og hvordan vi kan endre pedagogisk praksis, men dette blir jo veldig omfattende og det må spisses veldig. Eide kommune er igang med et prosjekt om klasseledelse, og det kunne jo vært kjekt å skrive om hvordan skoleleder kan lede et slikt prosjekt for å til endring i lærerens og skolens praksis rundt klasseledelse. Men fremdeles er dette alt for omfattende. Har du tips, så skriv gjerne en kommentar.
Skal også begynne med mappetekst 3 som er en akademisk fagtekst. Er egentlig veldig usikker på hva jeg skal skrive om. Tenker litt på dette med endringsledelse, og hvordan vi kan endre pedagogisk praksis, men dette blir jo veldig omfattende og det må spisses veldig. Eide kommune er igang med et prosjekt om klasseledelse, og det kunne jo vært kjekt å skrive om hvordan skoleleder kan lede et slikt prosjekt for å til endring i lærerens og skolens praksis rundt klasseledelse. Men fremdeles er dette alt for omfattende. Har du tips, så skriv gjerne en kommentar.
torsdag 12. april 2012
4.samling av rektorutdanningen
Som mange kjenner til så går jeg på rektorutdanningen på NTNU. Nå er snart samling 4 over, og jeg har gjort meg noen refleksjoner over samlingen så langt.
Hovedtema er IKT og ledelse. De som kjenner meg, tenker nok at dette er midt i blinken. Det har dere helt rett i. Siden jeg begynte lærergjerningen min i 2003 på Kronstad skole i Bergen, har arbeid med digital kompetanse fulgt meg, særlig knyttet til pedagogisk bruk av IKT. Nå som skoleleder og som skoleeier, har perspektivene endret seg en del, og jeg har blitt mer opptatt av ledelse av prosesser knyttet til IKT.
En av de viktigste grunnene til at jeg ønsket å gå på rektorutdanningen, er å få mer teoretisk ballast knyttet til min profesjon. Det er mange avgjørelser som skal tas, og det vil alltid kunne stilles spørsmål knyttet til mine valg. Derfor vil det være viktig at jeg kan knytte dette opp mot forsking og studier som har blitt gjort tidligere. Man kan komme langt med sunn fornuft og å lytte til egen magefølelse, men dette er nok ikke alltid tilstrekkelig.
Denne samlingen har gitt meg en del teoretisk ballast knyttet til endringsledelse. Jeg har tidligere vært involvert i mange prosjekter knyttet til IKT og digital kompetanseutvikling. Ikke alle har vært like vellykkede, selv om det meste tross alt har gått bra. For at IKT skal føre til en endring, må det omfatte skolens aktører, skolens oppgaver og struktur. Hvis ikke skjer ingen endring, kun en oppgradering av teknologi.
Dette kan illustreres ved Leavitts diamant:
Mange IKT-prosjekter har dessverre ikke omfattet alle forholdene knyttet til endring, og har derfor resultert i mye teknologi, men ikke en endring av praksis. For at dette skal bli vellykket må også praksis endre seg.
Hovedtema er IKT og ledelse. De som kjenner meg, tenker nok at dette er midt i blinken. Det har dere helt rett i. Siden jeg begynte lærergjerningen min i 2003 på Kronstad skole i Bergen, har arbeid med digital kompetanse fulgt meg, særlig knyttet til pedagogisk bruk av IKT. Nå som skoleleder og som skoleeier, har perspektivene endret seg en del, og jeg har blitt mer opptatt av ledelse av prosesser knyttet til IKT.
En av de viktigste grunnene til at jeg ønsket å gå på rektorutdanningen, er å få mer teoretisk ballast knyttet til min profesjon. Det er mange avgjørelser som skal tas, og det vil alltid kunne stilles spørsmål knyttet til mine valg. Derfor vil det være viktig at jeg kan knytte dette opp mot forsking og studier som har blitt gjort tidligere. Man kan komme langt med sunn fornuft og å lytte til egen magefølelse, men dette er nok ikke alltid tilstrekkelig.
Denne samlingen har gitt meg en del teoretisk ballast knyttet til endringsledelse. Jeg har tidligere vært involvert i mange prosjekter knyttet til IKT og digital kompetanseutvikling. Ikke alle har vært like vellykkede, selv om det meste tross alt har gått bra. For at IKT skal føre til en endring, må det omfatte skolens aktører, skolens oppgaver og struktur. Hvis ikke skjer ingen endring, kun en oppgradering av teknologi.
Dette kan illustreres ved Leavitts diamant:
 |
| Leavitts diamant, egne forelesningsnotater 12.04.2012. |
Som Kjell Atle Halvorsen ved NTNU hevdet: Ny teknologi + tradisjonell praksis = svært dyr tradisjonell praksis. (han henviste her til en kilde som jeg ikke husker i farten)
Så langt har denne samlingen vært svært matnyttig. Jeg har uansett lyst til å trekke frem noe av det aller viktigste knyttet til slike studier: Her får jeg være sammen med andre som sitter i akkurat samme posisjon som meg. Alle diskusjonene over en kaffekopp, i pauser, i summepauser og i lunsjen har gitt meg utrolig mye. Jeg håper og tror at de relasjonene som jeg har knyttet på dette studiet vil vedvare lenge etter at studiet er over. For meg har det vært godt å se at utfordringene er mye de samme om man jobber på en stor byskole i Trondheim, eller på et oppvekstsenter på Vevang eller i Hattfjelldal.
onsdag 11. april 2012
Mot fulldigitalisering av forvaltningen.
Statsminister Jens Stoltenberg og fornyingsminister Rigmor Aasrud la i dag frem regjeringens digitaliseringsprogram "på nett med innbyggerne". Målet er at all kontakt med det offentlige i utgangspunktet skal skje digitalt. Alt av brev, skjema og faktura skal sendes til innbyggernes digitale postkasse basert på Altinn. Pressemeldingen finner du her.
Jeg er en av de første til å ønske dette hjertlig velkommen. For meg personlig passer dette helt perfekt. Jeg er relativt begeistret for digitale nyvinninger, og heller lite glad i papir. Utfordringen blir på det profesjonelle planet, og hvordan kommunen og skolene skal være i stand til å møte denne utfordringen. Hovedregelen i dag er at kommunikasjonen med våre innbyggere skjer via papirpost. I Eide kommune har vi foreløpig kun e-søknad på barnehageplass, og da får søker svar på papir. Nå skal kun de som ber om det få svar på papir. Søknader om fri, søknad om SFO, SFO- og barnehageregninger all annen kommunikasjon blir da saksbehandling som skal skje digitalt. Spørsmålet blir om dette også skal gjelde annen kommunikasjon som vurderinger, karakterutskrifter og vitnemål. Da vil dette utviklingsprogrammet bli langt mer omfattende, og tidsperspektivet et helt annet. Det finnes naturligvis en del løsninger for dette i dag, via forskjellige LMS eller skoleadministrative system der foreldrene får tilgang. Nå skal de få tilgang til dette via sin digitale postkasse, og man må da få til en integrasjon mellom LMS og Altinn. Dette kan bli spennende. Integrasjon mellom ulike datasystem er ikke nødvendigvis grei skuring, og det har vist seg vanskelig når ulike leverandører av datasystem skal samarbeide. Jeg har lite lyst til å henge ut enkeltleverandører her, men for å nevne et eksempel samhandler ikke Eide kommune sitt skoleadministrative system med vårt sak- og arkivsystem. Her må journalposter som klasselister og karakterprotokoller skrives ut på papir for så å skannes inn. Annen samhandling, som i utgangspunktet virker, er basert på manuell tekstfil-overføring. Hvor langt frem vil det da være før det skoleadministrative systemet er integrert mot Altinn i tillegg til at posten blir arkivert på riktig plass?
En av mine kjepphester innen IKT, er at all utvikling skjer gjennom forenkling av prosesser. Dersom IKT ikke forenkler prosessen for meg, bruker jeg heller papir. Jeg bruker relativt mye data. Skremmende er det da å høre historier om lærere som bruker 2,5 timer pr. uke på å føre fravær i et LMS, mens de brukte maks 30 minutter med den "gamle" fraværsprotokollen. Er dette utvikling? Ekstra ille er det da hvis ikke integrasjon mot et godkjent arkivsystem er på plass, og fraværet må skrives ut for så å scannes inn. Jeg håper dette ikke er tilfellet. I en overgangsfase vil naturligvis all omstilling ta litt tid, og vi må bli dyktigere til å synliggjøre effektiviseringen som finner sted ved bruk av ulike dataverktøy.
Drømmen min er at jeg en dag skal kunne starte opp min datamaskin på jobb, logge meg på "Min side" og få tilgang til alle opplysningene som gjelder meg. Jeg vil ha opp alle mine journalposter, alle mine regninger, all min inngående post, kort sagt alt jeg har ansvaret for. I tillegg skulle alt blitt arkivert korrekt. I dag krever dette kanskje 3-5 innlogginger.
Jeg har klokketro på at digital samhandling med våre innbyggere er fremtiden. Vi som jobber med forvaltning må ha mye mer fokus på å treffe våre kunder der de ønsker at slik kommunikasjon skal finne sted. Jeg tror at en stor del av innbyggerne ønsker at dette skal skje digitalt, og vi må i alle fall gjøre vårt for å få dette realisert.
Jeg er en av de første til å ønske dette hjertlig velkommen. For meg personlig passer dette helt perfekt. Jeg er relativt begeistret for digitale nyvinninger, og heller lite glad i papir. Utfordringen blir på det profesjonelle planet, og hvordan kommunen og skolene skal være i stand til å møte denne utfordringen. Hovedregelen i dag er at kommunikasjonen med våre innbyggere skjer via papirpost. I Eide kommune har vi foreløpig kun e-søknad på barnehageplass, og da får søker svar på papir. Nå skal kun de som ber om det få svar på papir. Søknader om fri, søknad om SFO, SFO- og barnehageregninger all annen kommunikasjon blir da saksbehandling som skal skje digitalt. Spørsmålet blir om dette også skal gjelde annen kommunikasjon som vurderinger, karakterutskrifter og vitnemål. Da vil dette utviklingsprogrammet bli langt mer omfattende, og tidsperspektivet et helt annet. Det finnes naturligvis en del løsninger for dette i dag, via forskjellige LMS eller skoleadministrative system der foreldrene får tilgang. Nå skal de få tilgang til dette via sin digitale postkasse, og man må da få til en integrasjon mellom LMS og Altinn. Dette kan bli spennende. Integrasjon mellom ulike datasystem er ikke nødvendigvis grei skuring, og det har vist seg vanskelig når ulike leverandører av datasystem skal samarbeide. Jeg har lite lyst til å henge ut enkeltleverandører her, men for å nevne et eksempel samhandler ikke Eide kommune sitt skoleadministrative system med vårt sak- og arkivsystem. Her må journalposter som klasselister og karakterprotokoller skrives ut på papir for så å skannes inn. Annen samhandling, som i utgangspunktet virker, er basert på manuell tekstfil-overføring. Hvor langt frem vil det da være før det skoleadministrative systemet er integrert mot Altinn i tillegg til at posten blir arkivert på riktig plass?
En av mine kjepphester innen IKT, er at all utvikling skjer gjennom forenkling av prosesser. Dersom IKT ikke forenkler prosessen for meg, bruker jeg heller papir. Jeg bruker relativt mye data. Skremmende er det da å høre historier om lærere som bruker 2,5 timer pr. uke på å føre fravær i et LMS, mens de brukte maks 30 minutter med den "gamle" fraværsprotokollen. Er dette utvikling? Ekstra ille er det da hvis ikke integrasjon mot et godkjent arkivsystem er på plass, og fraværet må skrives ut for så å scannes inn. Jeg håper dette ikke er tilfellet. I en overgangsfase vil naturligvis all omstilling ta litt tid, og vi må bli dyktigere til å synliggjøre effektiviseringen som finner sted ved bruk av ulike dataverktøy.
Drømmen min er at jeg en dag skal kunne starte opp min datamaskin på jobb, logge meg på "Min side" og få tilgang til alle opplysningene som gjelder meg. Jeg vil ha opp alle mine journalposter, alle mine regninger, all min inngående post, kort sagt alt jeg har ansvaret for. I tillegg skulle alt blitt arkivert korrekt. I dag krever dette kanskje 3-5 innlogginger.
Jeg har klokketro på at digital samhandling med våre innbyggere er fremtiden. Vi som jobber med forvaltning må ha mye mer fokus på å treffe våre kunder der de ønsker at slik kommunikasjon skal finne sted. Jeg tror at en stor del av innbyggerne ønsker at dette skal skje digitalt, og vi må i alle fall gjøre vårt for å få dette realisert.
Blogging som en del av Rektorutdanningen
Abonner på:
Innlegg (Atom)